Sentrale verdier i kristendommen, andre religioner og trosretninger

Fra boken "Eksistensiell og åndelig helseomsorg"

av Klara Lie	Print

Behov for noe å tro på synes være forskjellig i Europa sammenlignet med andre kontinenter som India, Kina, de øst-asiatiske land, land i Afrika og Sør-Amerika.

På mange kontinenter er religion en naturlig grunnfaktor i samfunnet, og innbyggerne oppgir sin religion like naturlig som de oppgir sin adresse. Her i Europa har vi lenge hatt en periode med en noe kritisk holdning til religion og kristne tradisjoner. Dette har endret seg. Vi ser i dag at tro spiller en viss rolle i menneskers liv, enten de er nordmenn eller kommer fra andre kulturer og kontinenter og har bosatt seg her i landet. Angivelig er Norge det land som har flest medlemmer i Humanetisk Forbund i forhold til folketall.

Vi ønsker alle å vise respekt og ta på alvor folks overbevisninger, enten de er hentet fra kristentro, fra andre religioner eller filosofiske sammenheng. Hva er da likheter og forskjeller mellom de ulike religionene i henhold til det sentrale innhold og verdier? Er det av samme verdi om en henvender seg til Bibelens Gud, til Allah, Buddha eller andre guder, påkaller ukjente makter eller benytter mantraord?

Mange mener at det er bare en Gud, men med ulike navn, mens andre igjen mener det ikke er noen Gud. Mange religioner er uenige om hvem Gud egentlig er og hvordan virkeligheten og verden skal oppfattes. Trenger vi en tro for å leve bedre med oss selv i hverdagen, se livet meningsfylt og vite seg frelst for evigheten?

Religiøsitet og åndelighet mer akseptert enn tidligere

Som nybakt sykepleier opplevde jeg på slutten av 60-tallet at utenlandske pasienter på en naturlig måte presenterte at de ønsket å praktisere sin tro. Det fremtvang en aksept hos oss sykepleiere til å se at profesjonelt helsearbeid også inkluderte åndelig omsorg. Videre påvirket det våre egne holdninger og refleksjoner til å se at åndelige verdier har betydning, enten personen var norsk eller utenlandsk borger.

Simsen (1990) hevdet at ånd er den delen av mennesket som dreier seg om de evige spørsmål, om tilværelsens egentlige mening og forhold til det som går ut over det materielle. Lønning (1966) mener det avgjørende i begrepet ånd vil avhenge av i hvor stor grad et menneske vektlegger åndsdimensjonen i sitt liv. Newton (1960) mente vårt jordiske liv var en læretid for å bestemme seg for hva livet etter dette skulle bli: Hvor skulle jeg gå med min synd og skyld, hva med min sjel i det neste liv?

Å ha en tro defineres som å eie en overbevisning som kan bygge på vitenskapsteorier, filosofier, regelverk og som danner retningslinjer for livsstil og holdninger. Alle mennesker har et religiøst behov som ofte farges av den kultur og det miljø som en vokser opp i. Det er enighet om at helhetlig omsorg til hjelptrengende også omfatter ånd, sjel og legeme. Ifølge Kirkens historie var omsorg for syke opprinnelig bygget på Bibelens bud om nestekjærlighet, uten belønning. Andre religioner setter også nestekjærlighet høyt, men for å oppnå gudenes gunst. Naturvitenskapelig forskning var med og påvirket løsrivelsen av helsefagenes profesjonalisering fra livssynsverdier, kanskje også fordi efaringer av religiøsitet ikke så lett lar seg dokumentere og forske på. Tro er også en faktor som alternativ medisin bygger på, og som kan være kombinert med en religiøsitet.

New Age`s filosofi har ifølge Barnum (1996) vært med på å gi aksept og respekt for det transendente, det mystiske og okkulte, og påvirket menneske- og verdisynet også innen helsesektoren. Hammer (1997) mener at New Age`s filsofier bygger på menneskets søkning og lengsel etter mening og en kraft utenfor seg selv å tro på. Dette har for mange også gitt negative erfaringer.

Østens religioner og ulike meditasjonsformer har vunnet tilhengere også blant nordmenn. Innvandrere med Østens religioner som bosetter seg i Norge vil variere i hvor mye deres religion betyr for dem. Innvandrere, og især de som er født i Norge og er 2.generasjon, vil ofte tilpasse seg i den norske religiøse tradisjonen, slik Danielsen (1981) viste i sin undersøkelse.

Likheter mellom de største religionene og kristendommen

I de større religioner synes det å være enighet om at mennesket er et åndsvesen som kan velge å realisere sine egne evner og muligheter på godt og vondt. Likeledes at det er åndskrefter rundt oss som påvirker mennesket, i tillegg til Gud eller gudenes ånd. (Schibsted 1980)

Viktige fellesverdier

Døden betraktes som overgang til en evighet, et nytt liv, sjelevandring, nirvana eller himmelen, eller en evighet med straff for ikke å ha levet som en burde.
Alle religionene tror på en makt utenfor mennesket, (det transendente) som kan erfares, men sjelden analyseres.
Menneskets livsførsel må samsvare med deres trosgrunnlag.
Alle religioner lærer at mennesket skal vise barmhjertighet overfor de som måtte trenge hjelp.
Menneskets liv sees som hellig.
Sykdom kan ha ulike årsaker.
En tro gir mennesket en indre fred som gir livet mening.
I de fleste religioner praktiseres bønn og lesning fra religiøse skrifter.
Bønn er tilbedelse og begjæring om hjelp fra Gud, guder eller makter.
En god livsførsel vil ha betydning for personen og samfunnet, og for livet etter døden.
Alle mennesker beholder sin syndige natur livet ut og må gjøre opp for synd og skyld for å få redning for sin sjel.
Felles er også lære om at det finnes onde åndsmakter som ødelegger for menneskene på ulike måter.
Religiøse fellesskap er viktig og forpliktende slik at en følger regler og ritualer.

Forskjeller

Religioner som islam, buddhisme og hinduer legger stor vekt på hva personen selv må gjøre for å få frelse for sin sjel. Uavhengig av gode gjerninger kan mennesket likevel aldri vite for sikkert om en er tilgitt og akseptert av sine guder. Et vanlig utsagn jeg møtte i min arbeidsperiode i midt-Østen var: ”Om Allah vil!” Dette betydde at Allahs vilje var uforutsigbar, en kunne bare håpe.

Fundamentalister (Shia-muslimer) innen islam har en tro på at om de gir sitt liv i tjeneste for Allah, vil de nå evigheten.

Menn og kvinner har ulik verdi innen de forskjellige religioner, vanligvis regnes menn å ha størst verdi. Hinduenes kastesystem tilsier at kun de fra høyeste kaste kan be til guden Shiva.

Kristendommen bygger på at all soning for menneskers synd og skyld er gjort av Jesus, Guds sønn på korset. Det er ikke gjerninger som gir soning og tilgivelse, men å tro på Guds sønn, Jesus Kristus.

Frelsesvisshet kan mottas her og nå, om en overlater sitt liv til Jesus. Bibelen sier i Johannes evangelium, kapittel 3 og vers 16: ”For så høyt har Gud elsket verden at Han ga sin Sønn den enbårne, for at hver den som tror på Han, ikke skal fortapes, men ha evig liv”.

Bibelen lærer at Gud gir Den Hellige Ånd inn i mennesket som så påvirker viljen til å leve et liv etter Guds lover. Gud er ikke bare en kraft, men en person som mennesket kan henvende oss til.

Praktiserende kristne er ikke syndfrie og trenger stadig å ta imot tilgivelse og leve etter Bibelen. Skriftemål og nattverd benyttes.

Katolikkene retter sine bønner om tilgivelse til Jomfru Maria som så bringer bønnene til Gud. Mennesker kan be direkte til Gud, benytte nattverd, sjelesorg og skriftemål. I Johannes brev, 1 kapittel og vers 9 står: ”Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urett”. Menn og kvinner har lik verdi for Gud, men de har ulike oppgaver i menigheten.

Kristendommen lærer, ifølge Bibelen, at det er en himmel og et helvede, og at Satan og åndsmakter finnes. (Esekiel kapittel 36, vers 27: ”Jeg lar dere få min Ånd inne i dere, og gjør det slik at dere følger mine forskrifter og tar vare på mine lover, så dere lever etter dem”).

Kristendommen krever ikke gode gjerninger for å bli frelst, men at en gjør gode handlinger fordi en er frelst. Ut fra Bibelen lærer Den Norske Kirke at den som døpes får Den Hellige Ånd og at Ånden gis stadig påny til livets vanskelige vandring.

Syn på sykdom ut fra religion

Sykdom får ofte frem religiøse tanker og tanker om hvorfor en ble syk, var det selvpåført, en straff fra Gud eller guder eller andres skyld? Også nordmenn kan ha slike tanker.

I buddhisme, hinduisme, islam og andre religioner står troen på trolldom, djevler eller onde åndsmakter, fedreånder og Det onde øye (andres onde blikk), sentralt, og sees som årsak til sykdom. Dette skaper en trang til å beskytte seg, blidgjøre onde ånder og gudene med gaver, offer, bønner, ritualer og gode gjerninger for å sikre sitt liv og oppnå en god tilværelse i sitt neste liv. I disse religionene anvendes naturmedisin av selvlærde leger som hjelp til helbredelse av sykdom, men de benytter også tradisjonell medisinsk behandling.

Kristendommen lærer at sykdom ikke er en straff fra Gud eller andre mennesker, men skyldes virus, bakterier og at vi lever i en verden med store forurensninger. Syke benytter tradisjonell medisinsk behandling, forbønn og salving av syke, slik Bibelen foreskriver. Kristendommen lærer at syke kan bli salvet og bedt for til helbredelse, ved å stole på at Guds kjærlighet og gode vilje vil skje, også når helbredelse uteblir. (Det hindrer ikke tro og tillit til å benytte medisinsk behandling)

De fleste religionene gir gode og sunne levesett som personen bør eller må følge for å få et sundt og godt liv, oppnå frelse for sin sjel og renselse fra synd og skyld. Det gis offer, gaver, faster i korte eller lengre tidsperioder, følger spesielle regler for mat, klesdrakt, og fremsier sine bønner til faste tider. Jødene har sine leveregler, Hinduene bader i Ganges for å rense bort synd for 10 år, og gir almisser. Buddhister bærer spesiell klesdrakt, spiser vegetarmat og gir almisser, muslimene har fastedager og fem bønnetider pr.dag o.s.v.

Yancey (2000) forteller fra en konferanse i London hvor ledere fra de ulike religioner drøftet hva som var forskjell og likheter mellom kristendom og de andre religionene. Sentrale punkter ble vurdert: Flere religioner kunne beskrive forskjellige versjoner av guder som opptrådte i menneskelig skikkelse, om døde som kom tilbake til livet. Buddhistenes fromhets-krav, hinduenes ”karma” (handlinger), jødenes paktsbegrep og muslimenes lover og regler…alle disse tingene anviser en vei for å gjøre seg fortjent eller godtatt til frelse og evig paradis. Konferansen kom frem til at det som skilte kristendommen fra de andre religionene var nåden, eksemplifisert ved at Jesus døde for alle menneskers synder. Derfor er hver enkelt fri til å ta imot tilgivelse i tro, ikke fordi de fortjente det, eller at spesielle gjerninger var nødvendig, men kun av Guds nåde, ved å holde Bibelen sannere enn egen fornuft og uavhengig av følelser.

Forskjell i praktisering av bønn

I religionene benyttes evne til hengivelse i bønn og kontemplasjon til en abstrakt Gud eller guder, forfedrenes ånder eller gjenstander. Noen ber alene, andre søker fellesskap.

I en kristen kontekst, vil det å be med håndspåleggelse være å synlig måte å formidle Guds kraft og vilje, etter Bibelens veiledning.( Markus kapittel 16 vers 17 og 18, Jakobs brev kapittel 5, vers 13 til 16.) Terapeutisk berøring, og i New Ages teorier om en universal kraft, kalt Tao, eller en annen gud innen et system, er forskjellig fra kristen tro på en Gud utenfor oss og som er personifisert).

Kontemplasjon og konsentrasjon benyttes som en praksis, i Transendental Meditasjon omkring et mantra-ord, i New Age og ved Terapeutisk berøring fokuseres energioverføring til enhjelptrengende. I kristen praktisering av bønn fokuseres på å be om Guds kraft til den hjelptrengende. I det ytre er det likheter i bønnepraksisen da håndspåleggelse kan bli brukt, men med ulikt innhold.

Forskere leter etter om dette er en tilstand der bønneaktiviteter endrer hjernebølgenes fysiologi, som kan forme spesielle religiøse tilstander i menneskesinnet. Det er behov for videre vitenskapelig forskning av resultater av bønn eller berøring med håndspåleggelse.

Alle tidsepoker har hatt ulike realitetsoppfatninger, som varierer helt fra mystisisme til vitenskap. Kontakt med virkeligheten tilsier at en i samtiden ikke kan ha en religion der intet er usant.

Bibelens Gud er ikke bare en kraft eller et prinsipp, men en person som er forskjellig fra naturen og universet. Gud er over og utenfor, men også en del i personen.

I dag finner vi New Ages praktiserende helbredere som mener å berettige sine resultater ut fra vitenskapelige dokumentasjoner, eller søker å gi en fysiologisk forklaring som basis for effektiviteten av sin praktisering.(Barnum 1996). New Age mener det er ubegrensede muligheter for personen til selv å utvikle sin åndelige sfære, beholde helse eller bli frisk.

New Age-praktiserende vil ikke benekte vitenskapen eller moderne medisin. Deres oppfatning er at forskning og vitenskapelige metoder fungerer godt innen et bestemt konkret felt, men at det er tema som ligger utenfor dette feltet som ikke så lett lar seg forske på med "aksepterte" vitenskapelige metoder. Mange forskere som møter slike argumenter, avviser dem som menneskers ønsketenkning, innbildning eller hysteri. Forskere som har gått inn for å dokumentere helbredelse ved bønn, har blitt avvist av sine kolleger eller stigmatisert eller overvåket like mye som de som i sin tid lanserte teorien om at jorden var rund!

Helseomsorgen skiller seg ifra den tidligere natur-vitenskapsbaserte behandling ved at det nå benyttes hypnose, bevissthetstrening, yoga, meditasjon, homeopati, magnetbånd, energibevegelse via chakras, aura og Kundalini. I tillegg benyttes metoder med krystaller, stener, aromaterapi, og en økende interesse for urter. Ikke alle disse metodene kan testes, men viser at mennesker søker og finner hjelp utenom den fagmedisinske sektor. (Barnum 1996, Cumley 1983, Magerøy 1995)

”Hvordan skal helsearbeidere kunne gi pasientene helhetlig omsorg om de ikke lærer hvordan de skal håndtere noen av menneskets mest essensielle spørsmål…? Midt i livets mest sårbare faser som ved sykdom, kan en risikere at en ikke finner noen å snakke med om livets viktigste spørsmål”, sa professor i psykiatri Gunnar Gøtestan ifølge Vårt Land, ( 26.juli 1999)

I dag kan det virke som de ulike nyere tros-systemene ligger nærmere Østens filosofi eller religioner, enn til den religiøse tradisjon i den vestlige verden. Fremtiden vil vise om Østens mystisisme og teknikker kan kombineres med vestens mer tradisjonelle forskningsmetoder.

To faktorer som vil ha innvirkning for fremtidens helsearbeidere er
1. Å akseptere åndelighet som en aktuell ressurs i helseomsorgen.
2. Kjenne til prosedyrer og filosofier i nyere behandlingsformer.
Enhver endring i helse-paradigmet bringer frem krav om tilpasning og holdningsendringer.

Mennesket slår seg ikke til ro eller undertrykker religiøse lengsler, sin eksistens eller realitetsoppfatning. Men det er ikke uvesentlig å være seg bevisst på hva slags teorier en støtter seg på. Jeg har tidligere nevnt at astrologi, okkultisme, meditasjon, nyere religioner og sekter har fått innpass også blant pasienter og pårørende. Det kan lett bli en okkult blanding der fornuften eller erfaringene skal avgjøre hva som gagner. I enkelte tilfeller vet vi at personer har fått negative mentale reaksjoner etter eksperimenteringer i okkult/åndelige retninger. (Cumley 1983, Irvine 1974, Koch 1972).

Uansett kan vi ikke fjerne den åndelige delen fra menneskeheten. Det ville straks være med på å minske vår verdi og humanitet, samtidig som det svekker samfunnet.

Spørsmålet blir om hvor langt pendelen vil svinge i tiden framover. Vil vitenskapelig tenkning bli enerådende? Vil overnaturlige forklaringer på realiteter bli rettsgyldige? Eller vil en positiv syntese av det beste i vitenskap og forskning gå sammen med det nye paradigmet i helsevesenet?

Å utelukke religiøse erfaringer kan bli å ekskludere et sentralt menneskelig livsområde.

Som helsearbeidere trenger vi å ha en ydmyk holdning til det vi ikke forstår med vår fornuft eller kan vitenskaplig forklare, når vi vet det gir trøst, hjelp og sjelefred. Det gir verdigrunnlag og holdepunkter for både livet her og i møte med døden.

Eksistensiell og åndelig helseomsorg

En praktisk veileder
Høyskoleforlaget, 2002, Klara Lie
ISBN 82-7634-502-6