Kristendommen
Ettersom vi har en statsreligion hvor de fleste nordmenn er innmeldt, gir det en naturlig konsekvens at for de fleste helsearbeidere, pasienter og pårørende vil kristendommen ha større aktualitet enn de andre trosretningene.
Den norske Kirke er vårt lands statsreligion og grunnloven vår er fundamentert på de kristne verdier slik Bibelen blir tolket i statskirken.
Vår tidsregning regnes fra at Jesus Kristus ble født av jomfru Maria som Guds Sønn. Julen feires til minne om dette og at han kom for å frelse menneskene fra synd og skyld, slik Gud lovet i Det Gamle Testamentet (GT) og som ifølge Det Nye Testamentet (NT) ble oppfylt. (Johannes evangelium kapittel 3 og vers 16). Den nikenianske trosbekjenning fra år 325 benyttes enda.
På 1500 tallet ble den katolske kirken i Europa reformert gjennom Martin Luther, som klarte overbevise om at en ikke kunne kjøpe seg frelse, men måtte angre sine synder og ta imot Jesus. Mange kirker gikk ut av den katolske kirken og kalte seg evangelisk-lutherske eller protestanter (de protesterte mot paveveldet og den katolske kirke.) Kirkene har sitt særpreg, mye i henhold til landenes kultur. I Russland den ortodokse kirke, i Italia den romersk-katolske kirke, i Hellas den gresk-ortodokse, i Etiopia den koptiske kirke og Mekane-Jesus-kirken, i Europa den Lutherske kirke, og i England den episkopale kirke.
Den kristne kirkes største menigheter er den katolske- og gresk-ortodokse kirke, i tillegg til protestantiske Lutherske kirker og menigheter. Det er ulik lære mellom disse, for eksempel når det gjelder tilbedelse av jomfru Maria. Katolikkene ber til jomfru Maria som "mellomman" til Gud, mens bønn rettet mot Jesus er mer benyttet i andre kristne sammenheng.
I tillegg til statskirkene finnes i Norge mange frie menigheter, frikirker, pinsevenner, baptister, metodister, katolikker, læstadianere og Smiths venner. Alle disse regnes som kristne og vektlegger Bibelen, nattverd, dåp, konfirmasjon og det personlige bønneliv som sentralt i sin tro. Hvert kirkesamfunn har sitt særpreg, men lærens sentrale innhold er det samme: Bibelen som Guds ord, trosbekjenningen og at Jesus er eneste vei til frelse. Bibelen beskriver en tre-enig Gud: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd som fremstår som en enhet.
Kristendommen lærer at Gud er Herre og har all makt, men at menneskene har fri vilje til å velge frelse eller fortapelse.
Bibelen ( GT og NT ) lærer at Gud er hellig og tåler ikke synd, og at ingen mennesker greier å leve rettferdig, eller holde de 10 bud. Påskehøytiden feires til minne om at Jesus, Guds sønn døde på et kors for å sone alle menneskers synd. ”For så høyt har Gud elsket verden at Han ga sin sønn for at hver den som tror på han ikke skal fortapes men ha evig liv.”( Johannes evangelium kapittel 3, vers 16.) Det enkelte menneske, med sine synder og feiltrinn, kan få tro seg tilgitt og frikjøpt fra straff på grunn av det Jesus gjorde på Golgata kors. Han beseiret Satan og døden ved å stå opp fra det døde, og lever og virker i mennesket med sin Hellige Ånd. Dette kalles nådens evangelium og er for alle mennesker. I kristen teologi er nåden gratis, en kan ikke behøve å gjøre seg fortjent til den fordi prisen har Gud selv betalt. Andre religioner forlanger oppgjør og et rett liv først, for så å håpe på frelse for sin sjel. Sann kristendom skiller seg fra andre religioner ved begrepet nåde. Bibelen sier at vi, uten selv å kunne "gjøre opp" for våre misgjerninger, kan få tro Guds ord på at frelse er for den enkelte som ber til Jesus. På tross av fortid eller usikre følelser kan en tro at en er frelst på grunn av det Jesus gjorde.( 1ste Johannes brev, kapittel 1,vers 9).
Pinsen feires 50 dager etter påske. Pinsen regnes som Kirkens fødseldag til minne om at Den Hellige Ånd kom til disiplene som fikk tungetale (et uforståelig språk) slik at tilhørerne forstod evangeliet på sitt eget språk. Statskirken lærer at Gud gir sin Hellige Ånd i barnedåpen, at konfirmasjon er en fornyelse av dåpspakten og at nattverden formidler Den Hellige Ånd.
Den Hellige Ånd gis den enkelte ufortjent til den som ber, det er Guds gave og hjelp til å tro. Kristne skal avspeile Guds kjærlighet til alle mennesker ved ikke å fordømme andre, men vite at hvert menneske er høyt elsket av Gud og derfor en verdifull skapning, uavhengig av tilstand. Jesus tok seg spesielt av dem som hadde det vondt psykisk, sosialt eller var syke. Den kristne kirken startet tidlig med å ta seg av syke, fattige og utstøtte gjennom sykehus, lasaretter og barnehjem. Bønn, salving og tro på Guds makt til helbredelse sees ikke som motsats til medisinsk hjelp. Bibelen beskriver hvordan Guds kraft forvandler, reiser opp mennesker og kan helbrede til kropp og sjel. Gud lovet å gi Den Hellige Ånd og gi medfølgende tegn ( frelse, under, helbredelse og legedom)
Korset ble seierssymbol på at Jesus har sonet for menneskenes synd og skyld, at dette gjelder for alle mennesker, om en vil ta imot og gjøre opp sin sak og derigjennom bli frelst og få evig liv.
Jesus ga sine disipler befaling om å bringe evangeliet (det glade budskap) ut til hele verden, (Markus evangelium, kapittel 16, vers 18). Ved Jesu stedfortredende død på korset eier menneskene Guds fulle tilgivelse, som de fritt kan tilegne seg ved å tro Bibelen. Guds Hellige Ånd virker og gir en indre trang til å gjøre gode gjerninger ... ikke for å bli frelst, men fordi de er frelst (Lønning, 1966).
Satan står Gud og de kristne imot. En kristen er ikke syndefri om han/hun er frelst, de beholder sin syndige natur til sin død, og derfor daglig trenger Guds tilgivelse. Kristendommen skiller seg fra de andre religioner som sier mennesket må prestere noe selv for å bli frelst.
Å ville leve som en kristen vil innebære å la Gud få styringen og bestemmelsen over mitt liv, og våge å tro at Guds vilje med meg er ut fra hans kjærlighet til den enkelte. (Lønning,1966, Henriksen og Heiene 1998, Romarheim 1988, Ankerberg og Weldon 1994)
Smiths venner
Deres hovedsenter i Norge er i Stokke, Vestfold. Bevegelsen ble grunnlagt av Johan O.Smidt i 1900 og har ca. 6000 medlemmer i Norge. På internasjonal basis er det 30 000. Smiths venner karakteriseres av å være meget konservative kristne, de lever et strengt og restriktivt liv og har gjerne store barnefamilier. Jenter går i lange skjørt, har langt hår osv. Far er familiens overhode. Mennene i Smidts venner har stor autoritet. Menigheten betyr mye for familien.
Læstadianere
I de største byene i Norge, men langt tettere i de tre nordligste fylkene,finnes Læstadianernes samlingshus. Denne bevegelsen er meget pietistisk, med strenge regler for oppdragelse og for å leve et Gudfryktig liv, og regner seg til statskirken. Materielle goder som kan sies å være "unødvendige" som for eksempel gardiner, blomster i vinduene, juletre og julegaver sløyfes. De har strenge krav om ikke å bruke alkohol, røyk eller å danse. Dette er nok noe oppmyket enkelte steder. De fleste læstadianere er samer. (Hanssen 1996)
Katolikker i Sør-Amerika
Flertallet av sør-amerikanere ca. 74 % er kristne. Av disse er 95 % romersk-katolske (Hanssen 1996).
Sør-amerikansk kultur som hos Aymara- og Quechua-indianere i Bolivia, Peru, Equador og andre latin-amerikanske land, har gammel, stammetro skikker, blandet sammen med katolisisme eller protestantisme. Frykt for forfedrenes ånder, for spesielle områder og hendelser, hører til deres gamle stammetro. I den nyere tidspersiode har katolismen hatt stor innflytelse i latin-amerikanske land, og det har fremstått en blanding av stammetro og katolisisme. For eksempel vil indianerne dra til sine fedres graver på Allehelgensøndag, medbringende mat, alkohol og blomster til den avdøde og for å samle slekten. Likeledes leser kirken bønner for de avdøde, mot betaling. Før en drikker av et glass skal noen dråper tømmes på jorden som et offer til jordguden.
Folk i Latin-Amerikanske land har en sykdomsforklaring som er en blanding av overtro og medisinske fakta, og benytter både medisinske leger og naturleger.
(Ankerberg og Weldon,1994)
