Jødedommen
Det antaes å være ca. 14 millioner jøder i verden. I Norge er bosatt ca.1000. Jødedommens religion er bygget på begivenhetene i Israels historie. Disse begivenhetene danner basis for jødenes praksis av tro, deres selvforståelse og fremtidens historie.
De historiske hendelsene betegner deres overbevisning og praksis i dag, og kan kort skisseres slik:
Det er en Gud som åpenbarte seg for Israels folk og betrodde dem sine lover og vilje. Israel ser seg selv som Guds utvalgte folk. Jødene tror at verden er skapt av Gud og at alle mennesker er skapt i Guds bilde og har en enestående verdi. Jødisk tro er en måte å leve på og hvor troen er et formål med livet. Jødisk tro har 623 bud og forskrifter med omfattende og konkrete regler for levesett i hverdagen, og kalt Mose-loven.
Jødedommen er hjemmets religion til vern om barn og familie. Barn får en selvstendig religiøs rolle, som bærer av fremtiden og betraktes som oppfyllelsen av Guds løfter. Gutter får tidlig sin teflin (hodeplagg), lærrem om armen og sjal med frynser som skal minne dem om å elske Herren og følge budene. Jødene venter fortsatt på at Messias skal komme, da de betrakter Jesus kun som en profet, ikke som Guds sønn.
En rabbiner er læremester og øverste leder i den enkelte jødiske menighet.
Synagogen er rammen om den jødiske gudstjenesten som omfatter både bygning og menigheten (det mosaiske trossamfunn). Jødenes hellige skrifter kalles Talmud og Toraen. Det omfatter Det gamle testamente i Bibelen og de leveregler som der er beskrevet. Sabbaten feires fra fredag kveld kl.18:00 til lørdag kveld kl.18:00, og er fundamentet for jøders religiøse liv over hele verden.(Schibsted,1980)
Jødedommen har mange høytider. Noen av disse er:
Rosh hashana (nyttårsfesten) feires i september og har en 10-dagers botsperiode. Samtidig markerer feiringen det jødiske nyttår. Jom Kippur er ti dager senere og er en streng bots- og fastedag. I oktober feires Sukkot (løvhyttefesten) til minne om israelernes utvandring fra Egypt.
Jødiske guttebarn blir omskåret og samtidig innlemmet i det mosaiske fellesskapet, slik Gud inngikk en pakt med Israels folk (1.Mosebok kapittel 17, vers 9 og 3. Mosebok kapittel 12, vers 3). Senere er det blitt vanlig at barnet også får sitt navn. Omskjæringen tillegges stor religiøs betydning og foretas vanligvis av lege.
Pakten mellom Gud og Israel som hans utvalgte folk har en fundamental betydning i den jødiske tro. I følge Bibelen er jødene et folk utvalgt av Gud fordi Jesus ble født i Israel. Det gir også et grunnlag for jødenes forståelse av verden (naturen) og menneskens (historien) (ibid).
Den strengeste fasten er i forbindelse med Jom Kippur, da avstår en jøde fra mat, drikke og røyking og vier seg til meditasjon og skriftlesning.
Av jøder i Norge er det relativt få som holder strengt på jødedommens påbud, f.eks. om faste. De fleste spiser ordinær mat, men unngår svin, blodmat og skalldyr.
Kosher (jiddish "egnet eller tillatt") er mat som er produsert og tilberedt etter de jødiske spisereglene. Bare kjøtt fra visse plante-etende dyr kan spises, likeledes dyr som har spaltede klover og tygger drøv. Næringsmidler deles inn i tre grupper: Kjøttmat, melkemat og parve (nøytral mat som f.eks. frukt og grønnsaker.) Kjøtt og melk blandes ikke (2.Mosebok, kapittel 23, vers19). All vegetarmat er tillatt. (1.Mosebok 1, kapittel 29) Blå tallerkener brukes til melkeretter og hvite tallerkener benyttes til kjøttmat.
I Norge finnes ingen restauranter eller gatekjøkken som fører kosher-mat. Bare en butikk fører kosher-mat (Waldemar Thranes gt. i Oslo). Muligens kan dette tyde på at Norge har svært få konservative jøder.
Jødene er mer opptatt av livet her-og-nå, mer enn av kommende tider. Ifølge den kommende messianske verden blir det en evig, jordisk tilværelse med fred og rettferd. Det mosaiske trossamfunn har egne gravsteder og gravene kan ikke slettes.
