Hinduisme
75 % av den indiske befolkning er hinduer. Hinduismen har utviklet seg over flere tusen år i India. Religionen tillater ulike former for gudstro og praksis.
Ulike kulturer og folketradisjoner er med og former troen. Kjernen i hinduismen er sjelen som kalles atman, og som er selvet i mennesket. Troen på en gud, Brahman, som er en kraft som gjennomstrømmer hele kosmos, gir et helhetssyn på menneskets som en del av verdensbildet.
Kroppen er sjelens bolig, og boligen må skiftes stadig på grunn av begjæret. Menneskets begjær fører til handlinger, gode eller onde, som videre leder til konsekvenser som kalles karma. Livsførselen avgjør om karma fører til et høyere eller lavere vesen i det neste liv. Når et vesens form dør, blir det skapt en ny form til den karma som fortsatt er virksom, i et menneske, et dyr eller plante. Dette er samara eller sjelevandring. Hinduismens sjelevandring og omforming til et annet vesen, kalles også for et gjenfødelses-kretsløp. Målet er å få en varig frigjørelse fra gjenfødelses-kretsløpet så en får et uforgjengelig liv. Frelsens mål er at selvet (atman) forenes med verdenssjelen, Brahman. Det er mange frelsesveier til frigjøring slik som gjennom meditasjon, askese og yoga. Puja ( påkalle gudenes velbehag) praktiseres som bønn før måltidet, for å helliggjøre maten, berøre jorden og vende seg mot øst. Rennende vann er meget viktig i en hindus renselsesprosess. Hinduismen har ingen felles overhode og heller ingen fast organisatorisk oppbygging, ingen faste dogmer eller trosbekjennelse. Hinduismen har stor toleranse overfor religiøse systemer og kultformer og har (polyteistisk) tusenvis av gudeskikkelser.
De tre viktigste gudene innen hinduismen er Brahman, som er Skaperen, Visnu som er Beskytteren og Shiva som er Ødeleggeren. (Neergaard 1998, Schibsted 1980)
India - 3000 ulike kaster
For 2500 år siden ble det kastesystemet som India har i dag, opprettet med prestene og brahminene som de to øverste kaster. Deretter følger Kshatriya-kasten og Vysya-kasten som omfatter forretningsfolk. Sudra-kasten, som representerer arbeiderklassen, er på bunnen. Blant de kasteløse som kalles dalitter, er en rekke animistiske religioner. Kristne og muslimer befinner seg langt nede på den sosiale rangstigen. Kastesystemet praktiseres fortsatt.
Innen Hare Krishna, ( en gren av hinduismen) tar en avstand fra kastesystemer og tar avstand mot at troen kan rettes mot flere guder. Sentralt står toleranse og kjærlighet mellom mennesker. I Hare Krishna vektlegges sammenhengen mellom kostholdet og folks fysiske og mentale helse.
I hinduismen gjelder ikke-vold, ahimsa, som betyr at ikke noe levende vesen må drepes. De fleste hinduene er vegetarianere, men noen spiser iblant fisk, egg og melk. Å tilberede maten er meget komplisert med mange regler. En hindu kan ikke spise mat som er tilberedt av en fra en lavere kaste (sosial rang), eller ha spisefellesskap med dem. Det praktiseres urørbarhet mellom høyere og lavere kaster. Rå matvarer må være helt adskilt fra tilberedt mat.
Hinduismen har mange religiøse fester. Gudinnen Lakshmi står i sentrum for lysfeiringen. Ved tilbedelse av henne brukes gjerne et bilde, ofring av blomster og mat, sang, tekstlesning og bønner. Slik tilbedelse gjelder også til Krishna. Målet er å seire over det onde. Noen setter et rødt merke i pannen, kalt Tilak. Tilbedelse og bønn krever meditasjon, gjerne yoga (kroppskonsentrasjon) og et mantra-ord ( et gudenavn som gjentas) Hinduismens skrifter kalles Veda. I Norge feirer hinduer og sikher slike fester sammen, og gjerne i hjemmene.
Ayurvedisk, betyr vitenskap om livet, og er en indisk medisinsk tradisjon, flere tusen år gammel. Den er knyttet til hinduenes religiøse virkelighetstolkning og er særlig utbredt på det indiske sub-kontinentet. Behandlerne kalles vaidas ( Schibsted 1980).
Konfucianisme
Østen har flere enn en religion.
Konfucianismen er en av de mange former innen Buddhist-religionen, som igjen regnes å stamme fra Taoismen.
Konfucianismen startet i Himmalayafjellene ca.1500 år f. Kr. og fokuserte "yen-faktoren" som stod for godhet, kjærlighet og menneskelighet. Dette er en humanistisk retning, og ingen gudstro. (Watts 1973)
Konfucianismen fokuserer på sammfunnsplikt,utdannelse og moralsk folkelighet. Bevegelsen har utviklet seg ulikt i ulike deler av Østen. Ved Tai-fjellet ved Beijing er den velgjørende dragen blitt et symbol på styrke og makt. Åndenes vilje styrte menneskenes liv, i tillegg til forfedrenes ånder. Det er endel felles: "Ha respekt for åndevesen, men hold dem på avstand", mente konfucianismen.
I Japan finnes seks buddhistretninger. En av dem er Shingon-sekten som har Kobo Daishi som sin guru. Et nøkkelord er Shengon (det sanne ord). Via askese skulle en oppnå guden Buddhas gode natur i dette livet. Ut fra dette utviklet Soka Gakkai seg som har fått en stor utbredelse i Japan.
Side om side i Japan utviklet Shintoismen og Buddhismen seg. Noen praktiserer begge religionene, som f.eks. at barnefødsler og bryllup ble feiret etter Shinto-ritualer, mens begravelser og minnehøytidligheter ble feiret etter buddhistiske ritualer. Hjerte i religionene ble kalt straen.
Vansker i menneskers hverdag skyldtes ubalanse i Yin og Yan-systemet. "Når personens liv dyrkes og foredles, blir også familien regulert. Når familien reguleres, blir det orden i landet. Når landet er iorden, vil det bli fred på jorden".
Konfucianismen utviklet seg videre fra mahayana til Taoismen og videre til buddhismen. (ibid)
Zen
Zen-meditasjon har stor utbredelse blant forretningsfolk som en avslappning for å holde seg friske og kunne konsentrere seg. Zen-meditasjon er mye benyttet i Japan. (Watts,1973)
Zen fokuserer harmoni, ærbødighet, renhet og fred som en hjelp til å utvikle selvtillit. Satori står for innsikt i allnaturens enhet. (Neegaard 1998, Watts 1973).
Tibet-buddhisme
Fjellfolket i Tibet trodde at de mektige åndene hjemsøkte deres store fjell og daler, og plaget menneskene med jordskjelv, skred, ulykker og pest. For å skremme bort åndene foretok en Shaman magi og blodoffer. Senere har buddhismen og hinduismen utviklet seg med diagram og formler og ritualer. Særlig i Butan, Sikkem og Nepal har dette fått utbredelse. Lamaer ( lederen og gud) blir sett på som reinkarnasjon av en hellig mann. Dailai Lama er nr. 14 i rekken av ledere. Han og tilhengerne praktiserer konstant bønn ved hjelp av bønne-møller (bønnehjul) for å holde onde ånder borte.(Schibsted 1980)
Sikhisme
I provinsen Punjab i India, regnes det å være ca.9 millioner sikher. Deres hellige skrift kalles Adi Granth. Guden Shiva feires. Målet for deres religion er å bli forenet med Gud, som er den evige og allmektige. Frelsen består i at en frigjøres fra gjenfødelse og istedet oppnår en tilstand av evig lykke, fred og salighet.
Det religiøse fellesskapet, sikhisme ble opprettet i 1699 for å markere politisk og religiøs frigjørelse, kalt Baisakhi. I dag feires den i tre dager som nasjonal-, nyttår- og frigjøringsdag, 13 april. To dager benyttes til høytlesning fra skriftene, og en dag til fest, mat og godt fellesskap.
Sikher har mye felles med hinduene, og sammen kan de feire Divali (til minne om beleiringen av det hellige templet i Amritsar, 6 juni 1984. Noen velger også da å feire nyfødtes navnedag, mens den sentrale dåpen, amrit, finner sted etter fylte 16 år. Etter amrit bærer menn og kvinner et ytre kjennetegn på at de er sikh.
Når en sikh er død, er det viktig at den som steller er av samme kjønn som avdøde. Sikhene kremerer sine døde, og asken skal helst spres i rennende vann. Gravferdssermonier i Punjab finner sted i Gurudwara.
For sikher her i Norge kan det søkes om adgang til å spre asken i elver. (Neergaard 1998.)
Taoisme
Taoismen er knyttet til kinesisk medisin hvor Yin og Yang står sentralt som grunnkrefter i livet. Yin står for jord, mørke, kvinnelighet og høst mens Yang står for (himmel, klarhet, mandighet og vår.)
Kinesisk medisin er knyttet til taoisme og kinesisk filosofi, og er utbredt i flere land i Sørøst-Asia. Kinesiske behandlere er også virksomme i vestlige land
De komplementære grunnkreftene i livet er Yin og Yang som står meget sentralt i kinesisk medisin. Balanse mellom varme/kulde og tørrhet/fuktighet står sentralt i unani-medisinens fire kroppsvesker og er implisitt i kinesisk medisins seks kroppsvesker og ajuveda-medisinens tre kroppsvesker. Ytre og indre faktorer som skifte av årstidene, mat, medisiner, fysisk aktivitet, følelsesmessige endringer, livsfaser og kjønn påvirker balansen. (Schibsted 1980, Watts 1973)
Unani-medisinen er det onde øye eller munn og ble utviklet av arabere og persere. (Neegaard 1998, Watts 1973).
