KFH's historie
10 års beretning 1972 - 1984
Landsmøtet i 1972
På Haugetun Folkehøgskole, Greåker, brakte forandringer i foreningen. Søster Svanhild Svenning som hadde stått som lands styrets formann siden 1960, hadde bestemt frasagt seg gjenvalg. Hennes etterfølger ble søster Aase Maroni.
Endringer i foreningen
I forbindelse med at yrkesbetegnelsen sykepleierske ble forandret til syke- pleier ble foreningens navn Kristne Sykepleieres Forening fra 1963.
Omkring 1970 begynte det å heve seg sterke røster innen KSF for å utvide foreningen til å omfatte alt hel- sepersonell. På landsmøtet i 1972 ble denne sak tatt opp, og ved avstemning gikk 2/3 av generalforsamlingen inn for utvidelse og 1/3 stemte mot. Lovene måtte da omarbeides og for- målsparagrafen er i tidens løp blitt noe revidert og utvidet. foreningen har siden gått under betegnelsen Kristen Foreningfor Helsepersonell (KFH).
Utvidelsen av foreningen har vel ikke ført til de helt store resultater. Men noen fra de andre yrkesgrupper har funnet sin plass i medlemsrekken.
Bønnetjeneste
Bønn og forbønn har alltid stått sentralt i foreningens liv. I en rekke år, fra 1975, har landsstyret sendt ut bønne- oppgaver, det har således vært igang en «bønnestafett» på landsbasis. foruten at den går til enkeltmedlemmer, har for- skjellige grupper fått seg tildelt en måned hver. De samles da en gang i uken og ber spesielt for de bønneernner som er oppgitt.
Lokalgruppene
Gjennom årene har lokalgruppenes antall variert noe. Helsepersonell er gjeme en meget omflakkende yrkesgruppe, og man har den naturlige avgang grunnet alder, sykdom og død. Dessuten deler KFH sammen med de aller fleste andre foreninger store vansker med å finne villige krefter til å gå inn i styre eller påta seg andre oppgaver og tillitsverv.
KSF i Narvik begynte allerede i 50- årene å arbeide iherdig for å få bygget et kristent rekonvalesenthjem. Planene ble gjennomført, tross mange års ven- ting og vanskeligheter, ikke minst tak- ket være søster Helga Aarsteins utrette- lig innsats, pågangsmot og trofasthet mot den visjon hun hadde fått for denne oppgaven.
Trondheim KFH har to ganger stått som vertskap for landsmøter og har all- tid hatt en representant i landsstyret.
Gruppen i Stavanger påtok seg i 1967 ansvar for forberedelse og tilretteleggeisen av den ytre ramme i forbindelse med det internasjonale møte. En oppgave de utførte på en imponerende og verdig måte. Sammen med Sandnes- gruppen ønsket de også velkommen til landsmøtet i 1981.
Gjøvik-gruppen inviterte til landsmøte i 1978, og har dessuten også arrangert weekend-møte på lokal basis. De øvrige landsmøter har det av geografiske årsaker og fordi arbeidsutvalget i KFH har vært bosatt i Oslo vært naturlig at landsstyret sammen med Oslo-gruppen har stått ansvarlige for.
I landsstyrets oversikt 1981 regner man med KFH-grupper og bønnegrup- per følgende steder: Namsos, Narvik, Levanger, Trondheim, Molde, San- dane, Haugesund, Stavanger, Sandnes, Lillehammer, Gjøvik, Vikersund, Arendal, Drammen og Oslo, og i siste 3 årsperiode et adskillig flere kommet til- ialt ca. 760 medlemmer.
Reisevirksomhet
Fra 76 – 94 var det ingen reisesekretær, men leder og sekretær reiste rundt til gruppene.
Dr. Branko Lovrec
Dr. Branko Lovrec sammenlignet sitt land med et høyt fjell som aldri er besteget. De har ikke hatt noen vek- kelse, og nesten ingen kristen litteratur. Et folk på 22 mill. med 1/2 % protes- tanter og av disse ca. 20 000-30 000 gjenfødte kristue. Kallet kom: hva skal jeg gjøre for mitt folk? Han så det vel- dige behov for kristen litteratur og tok fatt med oversettelse, trykking og dis- tribuering av kristen litteratur på heltid etter å ha gitt opp sin legevirksomhet. Arbeidet har vokset eventyrlig, de har i dag fullt maskinelt utstyr. De holder på å trykke 10 000 eks. av The Living Testament på serbisk/kroatisk, har gitt ut ca. 20 bøker og holder på med tryk- king av hefter for unge med tegninger og tekst fra Bibelen, de har også gitt ut de første hefter av et stort bibelleksika, og neste prosjekt er oversettelse av The Bible Handbook.
Dr. Branko Lovrec er også redaktør for et kristent blad som kommer ut 6 ganger i året i 3000 eks. De gjør alt arbeid selv. Som flere er kjent med, driver de også en kaffebar mest for unge som stikker innom, kristen littera- tur er utlagt og mange har her fått hjelp til å finne vegen til Kristus. De holder også på med et byggeprosjekt utenfor Zagreb. De 2 siste somrene har dr. Lovrec vært leder på en leir på en av øyene i Adriaterhavet med ca. 150 deltakere.
Men midt i all framgang og aktivitet er det nok av problemer. De mangler medarbeidere, er bare 7 som alle arbei- der uten fast lønn. De trenger større plass og nå papir som for tiden er mangelvare i Jugoslavia.
Kjære KFH-venner! Dr. Branko Lovrec og hans folk trenger i sannhet vår forbønn. Som mange kjenner til, har jeg vært i Zagreb 2 ganger og selv opplevet deres enkle levesett og arbeidsinnsats, men også den trygge og glade holdning til problemer og vansker.
Litteraturspredning
Et av de viktigste formål for foreningen har helt fra starten vært å spre Guds ord -Bibelen -og god kristelig litteratur. I årsberetningene finner vi da også at et ikke lite antall bibler, ny testamenter, salmebøker og kristelige blad ble sendt til steder der det var størst behov for dette. Man hadde som mål at det skulle finnes bibel eller nytestamente på hvert nattbord i sykehus, gamle- og pleie- hjem og man har hele tiden kunnet imøtekomme spørsmål fra steder som har ønsket dette.
I mange år har man også formidlet kristelig litteratur ved å selge bøker på nær sagt alle møter, både lokalt og ved landsmøtene. I den forbindelse har man hatt et verdifullt samarbeide med Telos -Norsk Evangelisk Litteratur og A V Senter. Telos fikk i stand enn avtale med Narvesen AlS om salg av kristelig litteratur fra snurrestativer i kiosker dette firma har i sykehus. Ved noen av disse er det foreningens medlemmer som har ansvar ved bl.a. å påse at det til enhver tid finnes bøker der.
KFH-gruppen i Gjøvik fikk ideen til å lage et memoringsett med sentrale bibelvers, som kunne være til hjelp både for pasienter og pleiepersonalet. Disse sett er nå trykket opp for annen gang og viste seg dermed å dekke et behov.
Medlemstall
I referat for foreningens lO-års jubi- leum står det at KSF teller 700 med- lemmer. Dette antall har med små endringer holdt seg nokså stabilt. 763 medlemmer i 1983. Antall grupper har variert, det meste som står angitt er 16 grupper spredt over hele landet, fra lengst nord til lengst sør.
Visjonen, entusiasmen fra den første tid, var det nok noe vanskelig å føre videre. Det kan ha forskjellige årsaker, men overgangen fra de trange, usikre forhold under krigen til frihet og mulighet for større interessefelt og vel- standsøkningen som senere fulgte, ble sikkert noe av grunnen til at mange grupper etter hvert skrumpet inn. Det gjaldt ikke bare KSF, men ble følbart i de aller fleste foreninger.
Det som hele tiden, og enda mer merkbart i de senere år har vært kon- statert, er liten tilgang på unge krefter. Det gir seg utslag på mange felt, ikke minst når det gjelder å ta opp nye opp- gaver, ved valg av styremedlemmer og tillitsverv i foreningssammenheng.
Resolusjon
Formann Åse Maroni skrev flere resolusjoner i sin tid, blant annet denne:
Kristen Forening for Helsepersonell samlet til Landsmøte på Solborg folke- høgskole, Stavanger, 25.-29. juli 1981 ønsker å komme med følgende uttalelse:
Vi vil uttrykke vår glede over alt positivt arbeid som i dag utføres for syke, eldre og handikappede i vårt land.
Vi ser imidlertid med bekymring på den økende sekularisering som fører til manglende respekt for Guds bud og Bibelens syn på mennesket som Guds skapning. Dette får ikke minst konse- kvenser for omsorgen innen helsesektoren.
Respekten for det enkelte menneske må fortsatt være en selvfølge, slik at ingen trenger å være i tvil om at alt vil bli gjort for å verne om livet fra unnfangelsen inntil den naturlige død.
Vi henstiller til myndighetene, politikerne og de ansvarlige ledere for massemedia om å gjøre en aktiv innsats for å gjenreise respekten for menneskevernet og Guds bud.
Likeledes at forholdene i helsesekto- ren legges til rette, slik at helseperso- nell gis mulighet til å dra omsorg for det hele mennesket.
Åase Maroni
formann
