KFH's historie
10 års beretning 1955-1965
K.S.F. er fast medlem av Egede-instituttets venner. I 1955 fikk vi inn- bydelse til å delta i et møte ved det økumeniske institutt i Bossey, Sveits, men det var for kostbart å sende noen dit.
Da det Lutherske verdensforbunds generalsekretær i Oslo, høsten 1956, var k.S.F.'s formann invitert til samvær i Oslo bispegård. Vi har også sluttet kontakt med lnstitutt for Kristen Oppseding (I.K.O.), som gjennom studiemateriale 0.1. vil kunne være oss til hjelp og nytte.
Etter innbydelse fra kristelig Legeforening hadde vi et fellesmøte i Medisinsk Selskaps lokale i Oslo, mars 1957. Møtet ble holdt som en rundebordskonferanse, og emnet var «Vårt ansvar for pasientene». Like før ferien i år kom det anmodning fra Det Kristne Nervesanatorium om å oppnevne en representant fra K.S.F. til sanatoriets tillitsråd, en anmodning som gledet oss meget.
Gjennom Oslo-avdelingen er det blitt arrangert en rekke møter, både i og utenfor Oslo med de sydafrikanske evangelister Grim og Engela. En repre- sentant fulgte teamet til Island, og flere har deltatt i de internasjonale møtene i Keswick, England, 1956 og i De Pietersberg, Holland, i år.
Bladet har hele tiden kommet ut 4 ganger i året. Det har «forandret utse- ende» 3 ganger og siden 1952 hatt samme navn som foreningen. foruten til medlemmer, blir bladet sendt til alle landets sykepleierskoler, hjelpepleier- skoier, endel sykestuer og dessuten til kontakter i utlandet.
1967-1992 har Anne Kasin hatt ansvar for medlemsbladet.
Kontakt med Nurses Christian Fellowship International (NCFI)
I lO-årsberetningen 1954 leser vi: «- i 1952 hadde Oslo og Bergen besøk av 2 afrikanske misjonærer.
I 1956 deltok sykepleiere fra Norge i den første internasjonale kon- feranse for kristne sykepleiere i Kes- wick i England.
Gjennom årene ble det stadig nær- mere kontakt og i 1963 ble det søkt medlemskap i NCFI
Formannen (Svanhild Svenning) skrev da en redegjørelse som var tatt inn i Kvartalshilsen (nr. 2/63). Lovene for den internasjonale sammenslutning var blitt oversatt fra engelsk, og for- mannen gikk gjennom disse. Man fant intet i troesgrunnlaget som avvek fra vår kristne tro og lære.
Man gikk til skriftlig avstemning som viste at 37 stemte for og 1 mot. Det ble da vedtatt å søke medlem- skap.» (Medlemsblad nr. 3/63).
1967 fikk KSF i oppdrag å arrangere NCFI-konferanse i Norge. Sykepleiere, leger og annet helsepersonell fra 33 land var samlet på Solborg Kristelige Ungdomsskole i Stavanger under ledelse av presidenten Miss Joan Allan fra England.
Det hadde imidlertid oppstått divergerende meninger vedrørende forslag om å inkludere alle grupper helsepersonell. Mr. F. Grim var den fremste tals- mann for dette. På engelsk hold og fra bl.a. Sveits, ønsket man fortsatt adgang kun for sykepleiersker.
I KFR hadde man en anelse om at HCF! kom til å bli delt på dette spørsmål. Man tok da på forhånd den bestemmelse, i så tilfelle, ikke å gå inn sommedlem i noen av grenene, men inntil videre observere utviklingen og se tiden an. Som ventet ble NCF! opp- løst og fremstod senere som to forskjellige grupper.
I Norge følte vi at vi hadde mest til felles med den gren som fikk navnet Hospital Christian fellowship (HCF). Dette har resultert i at medlemmer fra KSF/KFH har deltatt i samtlige av de internasjonal kongresser og vi har hatt gjentatte besøk av ledere og arbeidere fra HCFI. Dette har bragt KFR i kontakt med representanter for tilsvarende grupper i Korea, Midt-Østen, Jugosla- via m.m.
Jugoslavia- litteraturprosjekt ble det land vi gjennom årene har hatt en nær og betydningsfull kontakt med og har fått lov til å støtte økonomisk. I første rekke gjaldt det oversettelse og trykking av prof. Hallesbys bok
Reisesekretær
Behov for en reisesekretær meldte seg ganske tidlig. man innså nødvendigheten av å besøke allerede bestående grupper, kontakte enkeltmedlemmer, opprette forbindelse med sykepleier- skeskoier og på. den måten tenne og opparbeide interesse og syn for foreningens fonnål. Dessuten ble det etter hvert et ganske omfattende kontorar- beide. Planlegging av weekendmøter, landsmøter og reiser til internasjonale kongresser krevde sin tid. Alt arbeid i foreningen ble ivaretatt og utført på frivillig basis av foreningsmedlemmer som tok på seg dette på toppen aven travel stilling i de forskjellige grener av helsesektoren. Det var derfor en glede og stor hjelp, da søster Audhild Wedding så dette som sin oppgave og begynte i stillingen i januar 1968.
Søster Audhild arbeidet som reisesekretær i KSF/KFH i 5 år da hun fikk permisjon for å delta i et NORAD-prosjekt i Kenya. Et tragisk bilulykke ble årsak til at hun døde etter et langt syke leie.
KSF's senter i Oslo
Etter hvert som arbeidet i foreningen vokste, ble det behov for et «senter», et kontor der man kunne arkivere foreningens papirer, ekspedere medlemsbladet og samles til mindre møter.
I 1962 fikk man leiet en liten leilighet i Dovregt. 7. Foruten at den fun- gerte som kontor ble den også brukt som overnattingssted for gjester fra inn- og utland (første året med ialt 104 overnattinger). Reisesekretæren bodde også en tid i leiligheten. Oslogruppens bønnesamvær har regelmessig vært lagt til senteret. Det er blitt brukt til sjelesorgsamtaler og forbønnstjeneste.
Da Dovregt. 7 skulle selges og KFR ble sagt opp, var man så heldig å få et nytt senter i Hegdehaugsvn. 5. Søster Randi-Anna Konstad, som i en årrekke har vært sekretær i KSF/KFH har hele tiden stått som «vertinne» i senteret.
